TEKST: BJØRNHILD FJELD
Det finnes ikke noe annet hjelpemiddel som i like stor grad kan forbedre livskvaliteten, som en god protese.
– Mange steder i verden vil du som amputert enten måtte gå på krykker, eller du må bare sitte. Rullestoler finnes knapt i fattige land, og det er heller ikke veier som er tilrettelagt for å bruke rullestol. Hvis disse menneskene i stedet kan få en godt tilpasset protese, kan de jobbe og fungere i sitt daglige liv. Det vil gjøre en enorm forskjell, sier han.
En god protese skal fungere som en del av kroppen, og gjør i praksis at personen ikke lenger er funksjonshemmet – i hvert fall ikke i andres øyne. Har ortopediingeniøren gjort jobben sin bra, kan man knapt se at en person er protesebruker.
Startet som skomaker
Anton Johannesson startet som ortopedisk skomaker på Island i 1978. I 1981 flyttet han til Sverige, og videreutdannet seg til jobben som ortopediingeniør.
– Jeg har aldri angret på mitt yrkesvalg. Det er et bredt yrke der du kan kombinere tekniske ferdigheter, kunnskap om anatomi og menneskekunnskap. En ortopediingeniør vet at han gjør en forskjell i et menneskes liv hver eneste dag han er på jobb. Det er et privilegium, mener han.
I 2009 tok han doktorgrad, som den andre ortopediingeniøren i Skandinavia.
– Den ortopediske bransjen utgjør en veldig liten del av helsevesenet, og får derfor ikke så mye oppmerksomhet. Det bevilges lite penger til forskning på dette området. Men for de traumatisk amputerte som på verdensbasis er et antall på 58 millioner ut fra et nylig publisert studie,, er det utrolig viktig med tilgang til gode proteser, sier Johannesson.
35 års utviklingsprosess bak DS-teknologi
I det ortopeditekniske miljøet er islendingen best kjent som den som har vært med på å utvikle og utføre kliniske tester, samt utdanne kollegaer i Direct Socket-metoden (DS) for å lage protesehylser. Denne metoden innebærer at protesehylsen bokstavelig talt blir støpt rett på kroppen til pasienten, med amputasjonsstumpen som en «mal». Protesehylsen lages av en to-komponents herdeplast som sammen med armeringsmateriale av basalt (vulkansk bergart) eller glassfiber herder raskt
– Grunntanken var at en protese skulle kunne lages vid ett og samme besøk. Jeg mener også at proteseproduksjonen bør bli mer strømlinjeformet, slik at en resultatet ikke blir like avhengig av håndverket til ortopediingeniøren, mener Johannesson.
Alternativet til DS er som regel gipsavstøpning, eller scanning av stumpen. Når det brukes gipsavstøpning, kan sluttresultatet variere alt etter hvilken ortopediingeniør som utfører jobben. Hvis 10 ortopediingeniører lager hver sin protesehylse basert på gips, kan man ende opp med 10 forskjellige ferdige produkter .
– Det viktigste for at en protese skal fungere for brukeren, er en god hylse. Det hjelper ikke med verdens beste datastyrte kne, hvis protesehylsen ikke passer.
Med DS-metoden får pasienten en hylse som ut fra utgangspunktet (dvs direkte tilpasning) kan passa perfekt til amputasjonsstumpen, og som blir ferdig i løpet av 2-4 timer. En ortopediingeniør og en ortopeditekniker jobber sammen i team, og kan ha dialog med pasienten gjennom hele prosessen. I løpet av en slik seanse blir de godt kjent, og kan gi pasienten en protese som er tilpasset det livet han/hun lever.
Underviser ortopediingeniører
Johannesson jobber i dag for OCH Ortopedi sitt eierfirma Össur med å undervise ortopediingeniører i bruk av DS-metoden.
– En amputasjon tar cirka 60 til 80 minutter for kirurgen å utføre. Men etter min mening er det ortopediingeniøren som er den store helten i denne sammenhengen. Han/hun overtar arbeidet med pasienten umiddelbart etter amputasjonen, og kommer deretter til å følge pasienten resten av livet. Den støtten som Össur kan gi ortopedingeniørene i OCH i form av verktøy, teknikk og kunnskap om hvordan ta hånd om pasientene, er en «game changer» i bransjen, mener han.
DS-metoden er forøvrig ikke den første ortopeditekniske nyvinningen Össur står bak. Da selskapets grunnlegger Össur Kristinsson i 1986 utviklet en protese-liner i silikon, var det en revolusjon for hele den ortopediske bransjen. I dag er silikon-lineren standard for de allra flesta i Scandinavien som lager proteser.
Protese ikke bare for de sprekeste
I reklameplakater for proteser, er modellene som regel sportslige og relativt unge mennesker, som lever aktive liv til tross for amputasjonen. De fleste som blir amputert her i Vesten er imidlertid eldre personer som har diabetes, hjerte-kar-sykdommer eller sirkulasjonssvikt.
Kan også disse ha nytte av å få en protese? Ja, mener Anton Johannesson.
– Det vi ser, er at de som ikke kommer seg på beina igjen etter en amputasjon, riskererå få sår på det andre beinet, som igjen gir risiko for at dette også må amputeres. Dersom en person klarer å gå med en protese vil dette være gunstig både helsemessig og ikke minst for å kunne leve et selvstendig liv, sier han.
Ortopediingeniøren har sett utallige eksempler på godt voksne mennesker som takket være protese har kunne flytte hjem til sin bolig og klare seg selv i hverdagen. Selv om de ikke klarer å bruke protesen hele dagen, er det til stor hjelp hvis de kan komme seg rundt i huset på egen hånd.
Resten av verden står for tur
Anton Johannesson har reist mye rundt i verden og møtt amputerte i ulike land og livssituasjoner. Han skulle ønske at tilgang til gode proteser ikke bare var et privilegium for mennesker i Vesten.
– Jeg var en gang på Haiti, og de protesene beinamputerte får tilbud om der, er en hån mot disse menneskene. Er det noen som burde ha fått gode proteser, er det nettopp dem. Det er ingen som sliter så mye på protesene som fattige mennesker. De har jo ikke noe annet valg enn å holde seg på beina hele dagen lang.
Men når pengene og støtteordningene mangler, er til gjengjeld kreativiteten større. På sine reiser har Johannesson sett flere eksempler på hjemmelagde proteser, skrudd sammen av den amputerte selv. De kan fungere i sosiale sammenhenger. For eksempel er det i mange kulturer viktig å kunne reise seg og hilse, men ofte må man i tillegg benytte krykker for å få utført arbeide. Det beste er utvilsom å få en godt tilpasset protese fra et ortopedisk verksted. Men for å dekke behovet må vi ha andre tilpasningsmetoder og der spiller DS en viktig rolle.
Dette er Össur
Össur ble grunnlagt på Island i 1971, av Össur Kristinsson, som selv var ortopediingeniør og amputert. Konsernet har i dag over 3300 ansatte i 26 land.
Össur er verdensledende produsent av protesedeler til den ortopeditekniske bransjen.
OCH Ortopedi eies av, og sammen med søsterbedriftene i Sverige, Finland, Danmark og på Island er OCH i dag den største klinikkvirksomheten i Norden innen ortopediske hjelpemidler.
Andelen menn og kvinner er lik i selskapet. Nesten 38% av kvinnene har ledende stillinger i selskapet.