Etter hvert som vi blir eldre er det like vanlig å ha fotsenger i skoene, som å ha briller på nesa, de er bare ikke like synlige, mener den erfarne ortopediingeniøren Aarno Ilmari Aspholm (54), som til daglig går under navnet Jaska.
Jaska er opprinnelig fra Finland, og hadde en variert yrkeskarriere før han kom inn i ortopediingeniør-faget.
Han utdannet seg først til elektriker, deretter fysioterapeut, og han underviste på en idrettshøyskole i 5-6 år.
– Da jeg nærmet meg 30 år, tenkte jeg at jeg måtte bestemme meg for «hva jeg skulle bli når jeg ble voksen». Da jeg fant frem til ortopediingeniørstudiet syntes jeg det virket veldig spennende å kombinere helsefag og det tekniske, sier han.
I Finland er den ortopeditekniske bransjen organisert litt annerledes enn i Norge. Blant annet er det vanlig å spesialisere seg innen én retning allerede under studiene.
– Det som tiltaler meg mest med ortopediingeniør-yrket, er muligheten til å gjøre ALT, fra kontakten med pasienten til å lage selve hjelpemiddelet. Jeg fikk høre mye bra om Norge fra finske kolleger som hadde fått jobb der, og valgte derfor å begynne i OCH i 2001, forteller Jaska.
Hans spesialisering fra hjemlandet var barneortoser, og de første årene jobbet han mye med dette også i Norge. Men han setter også pris på å kunne lage hjelpemidler til voksne pasienter.
– Jeg liker egentlig å jobbe med alle slags hjelpemidler, men må si at ortoser er det jeg liker aller best. Her kan man virkelig si at det ikke finnes to like. Det kreves mye kreativitet og teknisk innsikt for å lage en god ortose. Jeg elsker å skru og mekke, og det å kunne gjøre tilpasninger for å finne en god løsning, sier han.
For mange år siden begynte Jaska å jobbe med silikon, som han synes er et veldig interessant materiale.
– Da OCH begynte med proteser og ortoser i silikon, var dette helt nytt i den ortopediske bransjen i Norge. Jeg var så heldig at jeg fikk være med på dette helt fra starten. Det er utrolig fascinerende å kunne lage autentiske kroppsdeler i silikon, for eksempel en fungerende finger eller en håndleddsstøtte.
Med sin elektrikerbakgrunn var han også med på å utvikle såkalte FES-ortoser, der det brukes elektrisk stimulering for å påvirke gangen til for eksempel slagpasienter.
– OCH er alltid tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Det synes jeg er bra. Samtidig er nok ikke jeg den som sitter først i køen for å ta i bruk det nye, jeg lar gjerne andre «prøve og feile» først, sier han med et smil.
Etter mange år i bransjen, er Jaska klar over at han er blitt en senior på arbeidsplassen. Da han kom tilbake til OCH, var mange av kollegene fra «første runde» sluttet eller gått av med pensjon.
– Det at det er mange unge og nyutdannede kolleger her, gjør at jeg blir litt skjerpet. Jeg har fått tilbake litt av den nysgjerrigheten for faget jeg hadde i begynnelsen, sier han.
Som ung ortopediingeniør hadde Jaska en drøm om å jobbe for Røde Kors, og dra ut i verden for å lage hjelpemidler til mennesker i krise. Dette slo han etter hvert fra seg, og han oppdaget at han kunne hjelpe mennesker også som ortopediingeniør i fredelige omgivelser.
Og da er vi tilbake til innledningen på denne artikkelen, nemlig det at fotsenger er like vanlige hjelpemidler som briller, for mennesker som har levd en stund.
– Det er lett å bli opptatt av de store, godt synlige hjelpemidlene, som proteser. Men de små, tilsynelatende enkle hjelpemidlene kan også gjøre en veldig stor forskjell i menneskers liv. Tenk deg for eksempel at du har vært på tur til London, med mye gåing, og så får du så vondt i beina. Årsaken ligger gjerne langt tilbake, det er føtter som synker sammen over tid, og så kommer smertene når kroppen har fått nok, forklarer Jaska.
Det å lage en fotseng kan høres enkelt ut, men den skal jo passe helt perfekt til den som skal bruke den.
– Det er nettopp dette ortopediingeniør-faget handler om: Vi skal lage hjelpemidler som gir folk et bedre liv. Da må vi ikke glemme selve faget, mener han.
