3

Fra drømmestudie til drømmejobb

Tekst: Bjørnhild Fjeld - Foto: Tore Fjeld

22-åringene Kristian Karlstad og Iben Sanderud har nylig avsluttet drømmestudiet på OsloMet, og er i gang med turnustjeneste som ortopediingeniører ved OCH Ortopedi på Helsfyr.

Tenk deg en utdanning der du kan kombinere realfag, ingeniørfag og helsefag – i tillegg til å få stå på verkstedet og forme hjelpemidler? Da har du ortopediingeniørstudiet, kort fortalt.

– Pappa jobbet på Oslo Met, og tipset meg om at dette studiet ville passe for meg. Det hadde han helt rett i, det har vært drømmestudiet, sier Iben, som høsten 2024 er i gang med sin to år lange turnustjeneste for å bli offentlig godkjent ortopediingeniør.

Her jobber hun blant annet sammen med klassekamerat Kristian Karlstad, som er like godt fornøyd med sitt utdanningsvalg.

– Jeg gjorde litt research på studier, og synes umiddelbart at ortopediingeniør virket veldig spennende. For meg er det den perfekte koblingen mellom helse, ingeniørfag og det å kunne jobbe med mennesker, sier han.

2

Får egne pasienter

I løpet av studietiden har de vært ute i praksis i tre perioder, men de gleder seg til å begynne å jobbe mer «hands on» med faget. Allerede etter noen uker er de klare til å ta imot pasienter.

– I starten skal turnuskandidatene «henge med» i klinikken, og ganske snart møte pasienter. Det er mye forskjellig de skal lære i løpet av turnustjenesten, det er 6 hoved emner de skal innom, sier Nana Lise Broch, som er veileder for alle turnuskandidatene i OCH.

Hun sier at det er viktig for OCH å ha turnuskandidater, og de vil ha de beste. Iben og Kristian fikk jobb i konkurranse med flere av klassekameratene.

– Det var litt tilfeldig at jeg søkte akkurat her. En venninne hadde vært her i praksis, og sa det var bra å jobbe i OCH. Og så hadde jeg lyst til å fortsette å bo i Oslo, sier Iben.

Kristian hadde en av praksisperiodene ved OCH på Lillehammer, så han kjente litt til bedriften fra før. – Jeg fikk veldig godt inntrykk, forteller han.

De ser begge frem til det å kunne jobbe med mennesker, samtidig som det også er litt usikkerhet knyttet til dette. For hvordan vil det bli å møte pasienter med ulike utfordringer – og som gjerne er mye eldre enn dem selv?

– Jeg har tenkt en del på det, og tok meg av den grunn en deltidsjobb under studiene som pasientportør på sykehus. Det var nettopp for å bli vant med å snakke med folk, forteller Iben.

Veileder Nana synes det er interessant at hun har valgt å forberede seg til ortopediingeniørjobben på den måten.

– Jeg tenkte også i de baner under studiene, og valgte å ta jobb i fengsel, forteller hun.

4

Nye metoder, men håndverket i bunn

Nana har vært i bransjen i mange år, og opplevd at ortopediingeniør-faget har endret seg. Disse endringene har hun erfart at turnuskandidatene tar på strak arm.

– Alle overganger oppleves som litt vanskelige for oss som har jobbet i faget en stund. Nå er det digitaliseringen som er den største endringen. Men for de unge som er digitale fra før, er det ikke vanskeligere å modellere hjelpemidler på en PC enn å modellere en gipspositiv. Samtidig skal vi ivareta håndverket, det er det viktig at vi ikke glemmer, sier hun.

I løpet av turnusperioden skal Kristian og Iben følges tett opp både av Nana og andre ortopediingeniører. De gleder seg begge til å bli bedre kjent, både med kollegene og ortopediingeniørfaget.

1

Hvordan bli ortopediingeniør?

  • En ortopediingeniør lager proteser og andre hjelpemidler til mennesker som enten mangler en kroppsdel eller trenger støtte til en kroppsdel. Du kan studere bachelor ortopediingeniør ved OsloMet, studiet varer i tre år.
  • Etter fullført bachelorgrad, følger en to år lang turnustjeneste i en ortopediteknisk bedrift eller annet relevant arbeidssted.
  • Kandidater som gjennomfører og består turnustjenesten kan søke om å bli offentlig godkjent ortopediingeniør.