TEKST: BJØRNHILD FJELD | FOTO: TORE FJELD
Når tusenvis av mennesker blir skadet i krig – og må amputere kroppsdeler – må proteser produseres i raskt tempo. Tre ortopediingeniører fra Ukraina besøkte nylig OCH Ortopedi sin klinikk i Oslo for å få opplæring i produksjon av proteser med Direct Socket-metoden.
I en normalsituasjon trenger mennesker proteser som følge av for eksempel sykdom og trafikkulykker. Det er det vi er vant til i vårt fredelige Norge.
I krigsrammede Ukraina blir tusenvis av mennesker amputert som følge skuddskader, landminer og andre dramatiske situasjoner. Mange av de nyamputerte er unge, og de vil raskt tilbake på beina, selv om de brått er blitt protesebrukere.
– Det er ikke sånn at myndighetene kan tvinge deg til å reise tilbake til fronten, men mange gjør det likevel. De vil tilbake for å kjempe for landet sitt. Det gjelder ikke bare unge menn, alle som klarer å holde et våpen ønsker å bidra, forteller Denys Nahornyi, Oleksandr Stetsenko og Yurii Yaskiv, via tolk.
De ortopediingeniørene er ledere for hver sin klinikk hjemme i Ukraina, og besøkte nylig Norge og OCH Ortopedi sin klinikk på Helsfyr i Oslo. Formålet var å få intensiv opplæring i Direct Socket- (DS-metoden), der protesehylsen bokstavelig talt blir støpt rett på kroppen til pasienten, med amputasjonsstumpen som «mal».
Den tradisjonelle metoden å lage proteser, der man tar mål og lager gipsavstøpninger, gjør at det tar flere uker før pasienten kan ta i bruk sin nye protese. Med DS-metoden kan pasienten gå ut døren fra klinikken med ny protese allerede samme dag.
Dette er spesielt viktig når hjemlandet er i krig – og mange av de nyamputerte med behov for proteser er unge mennesker som ønsker å komme tilbake til fronten.
– Vi har naturligvis hørt om denne metoden tidligere, og vi ser at den store forskjellen er nettopp tiden det tar å produsere en protese, sier de ukrainske ortopediingeniørene.
Etter den intensive opplæringen, der de har laget totalt 12 nye proteser, skal de hjem til Ukraina for å lære opp sine kolleger. Anton Johannesson fra OCH Ortopedi sin eierorganisasjon Össur skal også til Ukraina for å bistå med opplæringen. Han har jobbet som ortopediingeniør siden slutten av 1970-tallet, og reiser i dag verden rundt for å utdanne kolleger i DS-metoden.
– Jeg ser ingen ulemper med DS-metoden, kun fordeler. Og det aller viktigste for et land som Ukraina er få laget proteser rimeligere og på kortere tid enn med tradisjonelle metoder.
Men han vil påpeke at det er ikke produktene i seg selv som er hele løsningen, men at man må ha i bakhodet at disse menneskene vil behøve oppfølging resten av livet. Proteses må produseres, justeres og fornyes regelmessig, og da må det finnes klinikker der dette kan utføres i nærheten av der man bor.
Anton Johannesson mener hjelp til selvhjelp er det aller viktigste ortopedibransjen i andre land kan bidra med for å få Ukraina opp på beina igjen.
– Det finnes 50 ortopediske klinikker i Ukraina, og mange flinke fagfolk. Det som mangler er materialer, og ikke minst logistikken. Her bidrar Össur sammen med den islandske stat i et prosjekt som skal få en effektiv logistikk slik at flest mulig av de krigsskadde skal få gode proteser så raskt som mulig, sier Johannesson.
Han var selv på Haiti etter det store jordskjelvet i 2010, der tusenvis av mennesker ble skadet og fikk behov for proteser.
– Den gangen ble brukte proteser fra hele verden samlet inn og sendt til Haiti – men kun noen få av dem kunne brukes av de menneskene som trengte proteser. Det var kanskje 10 prosent som ble brukt. Det synes jeg er et stort sløseri av ressurser, sier han.
Johannesson advarer mot å betrakte krigsrammede land utelukkende som ofre – men heller å hjelpe dem til å utnytte de ressursene de selv besitter.
– I en krigssituasjon med begrenset tilgang til ressurser, må man være kreativ. Det er synd å si det, men det er faktisk kriger som har ført til at den ortopediske bransjen har utviklet seg fremover, sier han.
For å kunne gjennomføre opplæringen av de ukrainske kollegene, har OCH Ortopedi stilt sine lokaler, ansatte og utstyr til disposisjon. I tillegg har de funnet pasienter med behov for proteser – som ukrainerne kunne «øve» seg på.
– Dette er våre internasjonale kolleger, og vi har alltid stort faglig utbytte av å kunne samarbeide med fagfolk som jobber med det samme som oss. Når noen av våre kolleger jobber i et krigsrammet land, er det naturlig at vi bidrar med det vi kan, sier klinikkleder Lise Sundby Nybo ved OCH Ortopedi i Oslo.
Anton Johannesson fra Össur påpeker at det ikke er tilfeldig at opplæringen skjer akkurat her i Oslo.
– Det er kun to av våre samarbeidsklinikker i Europa som er egnet til å gjennomføre denne type opplæring – det er en i Amsterdam og så OCH Ortopedi sin klinikk her i Oslo, sier han.
For pasienten innebærer dette at den nye protesen blir ferdig laget i løpet av én enkelt dag – i stedet for at han/hun må komme inn flere ganger for å ta mål, prøve protese, nye tilpasninger etc.
– Den tradisjonelle metoden for å lage en protese, er at det tas en gipsavstøpning eller en 3D- av amputasjonsstumpen, for å fremstille en kopi av benstumpen. Ut fra denne modellen lages den ferdige protesehylsen, forklarer ortopediingeniør Linn Ottem-Frydenberg.
De tradisjonelle metodene er tidkrevende. Gips må tørke før man kan støpe på det, og 3D-scanning ikke gjøres med trykk mot stumpen. Følgelig må de forandringer som skjer i bløtdelene modelleres inn, før man kan frese ut en modell og komme i gang med støp av hylse.
– Hvis du tar mål og lager gipsavstøpning, må det i de fleste tilfeller justeres likevel, særlig hvis det har gått lang tid mellom målene var tatt og protesehylsen er ferdig. Det betyr at som oftest pasienten må komme igjen flere ganger. DS krever derimot at vi planlegger godt på forhånd, før pasienten kommer, sånn at prosessen med å støpe protesene går smidig, sier Linn.
