TEKST: BJØRNHILD FJELD – FOTO: TORE FJELD
For friluftsentusiasten Jørgen var det et stort ønske å kunne fortsette å bruke naturen – også etter at han ble protesebruker. Takket være en spesialtilpasset protese, kan han nå fyke både opp og ned fjellsidene på randonee-ski.
19. august 2020 dro Jørgen Teien Blystad (35) på topptur i Hurrungane i Jotunheimen sammen med en kamerat. De var nesten ferdige med turen, da det plutselig gikk galt.
– Steinblokken jeg holdt i løsnet, og jeg falt med den 15 meter rett ned i en steinrøys. Steinblokken fortsatte 1000 høydemeter til ned i dalen, så jeg er glad for at jeg ikke falt enda lenger, forteller Jørgen.
Resultatet av fallulykken ble flere knekte ribbein, brudd på syv ryggvirvler, punktert lunge, kraftig hjernerystelse, kragebein ut av ledd – og en knust fot.
De andre skadene lot seg reparere, men foten på høyre var ikke mulig å redde – amputasjon var eneste utvei.
– Ulykken var uflaks, og så var jeg utrolig heldig som overlevde. Den steinblokken kunne løsnet når som helst, men tilfeldigvis var jeg akkurat der, akkurat da, kommenterer Jørgen.
Friluftsliv har alltid vært viktig for ham, og den første tiden grublet han mye på hvordan livet skulle bli etter ulykken.
– Ville jeg kunne gå på ski? Eller måtte jeg lunte rundt på truger? Jeg kjente ingen som brukte protese, og visste lite om hva som var mulig å få til, sier han.
Han var imidlertid innstilt på at han ønsket å være en del av det samme miljøet med friluftsfolk, og hvis det var mulig gjøre det samme som før. De fine naturopplevelsene sammen med andre har vært en svært viktig del av livet hans i mange år – de vil han nødig være foruten.
– Jeg er ikke en som jakter adrenalin, eller enorm fart og spenning. Det er ikke det som driver meg. Det er det å være ute i naturen, kun høre naturlige lyder, kjenne mestring og fellesskap – alt det setter jeg pris på, sier Jørgen.
Allerede første vinteren etter ulykken gikk han på ski, og på tampen av 2021-sesongen fikk han prøve en prototype på en protesefot beregnet for bruk på randonee-ski.
– Når jeg går langrenn kan jeg bruke den vanlige protesefoten min, men for å kjøre ned bakkene trenger jeg en protese som klarer å stå imot rotasjonskreftene, forklarer han.
Han kom i kontakt med ortopediingeniør Mads Truelsen ved OCH Ortopedi, som anbefalte å søke om å få en sportsprotese som et aktivitetshjelpemiddel. Dette er en ordning som skal gjøre at funksjonshemmede kan være i aktivitet på samme måte som funksjonsfriske, ved at de får det hjelpemiddelet de trenger til aktiviteten dekket av NAV. Den som skal bruke hjelpemiddelet betaler en egenandel på 5000 kroner.
– Det er et mål at en person som får en funksjonsnedsettelse skal tilbake til sin vanlige hverdag. Jørgen har stått på ski i mange år, og med en spesialtilpasset protese kan han fortsette å gjøre dette – det handler i høyeste grad om deltakelse i samfunnet, sier Mads.
Ortopediingeniøren kjører selv på ski, og har flere ganger vært med Jørgen opp i slalåmbakken for å teste utstyret.
– Det er et viktig samspill mellom den som skal bruke protesen, og meg som ortopediingeniør. Jeg kan bare observere og analysere, det er Jørgen som føler hvordan protesen egentlig fungerer, sier Mads.
Jørgen kom tilbake i full jobb etter ett år med sykemelding og pappaperm, og har familie med to små barn på ett og fire år. Han sier at familielivet gir en større begrensning på friluftslivet enn det at han er protesebruker, men det endrer seg nok etterhvert som barna blir større.
– Jeg må så klart ta hensyn til at jeg bruker protese, hvis ikke kan små problemer bli store. For eksempel hvis det blir gnag mellom hylsen og stumpen – det er ikke bare å ignorere, for da må du fort være uten fot i noen uker. Men hvis jeg tar fornuftige hensyn og kjenner nøye etter, kan jeg stort sett gjøre hva jeg vil, sier han.
Han forteller at han heldigvis ikke har opplevd fantomsmerter, som er vanlig blant mange amputerte. Men han har opplevd å få infeksjon i stumpen, og litt andre småplager. Mye kan heldigvis løses ved justering på hylsen.
– Gjennom organisasjonen Momentum har jeg kommet i kontakt med likeperson, og kunne utveksle litt erfaringer med andre protesebrukere. Det synes jeg har vært nyttig, sier Jørgen.
