TEKST: BJØRNHILD FJELD – FOTO: TORE FJELD
Snekker og friluftsmann Knut Eriksen (59) fra Halden, fikk kreft i låret, og måtte amputere. Nå går han flere kilometer om dagen med protese fra hofta og ned.
Høsten 2019 oppdaget Knut en kul på låret, som dessverre viste seg å være kreft, et sarkom. 5. november ble han operert, og beinet måtte amputeres fra hofta og ned.
– Allerede mens jeg var innlagt på Radiumhospitalet, fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å få en protese. Det svarte jeg ja til, jeg var ganske bestemt på at jeg skulle opp og gå igjen, forteller Knut.
Kom raskt på beina igjen
I februar 2020 fikk han derfor sin første protese, og startet opptreningen. Han startet med å gå med «prekestol», deretter krykker og nå går han relativt uanstrengt med kun stokk i den ene hånda.
Siden den gang har det blitt mange tusen skritt – og han har slitt ut flere proteser.
– Jeg har bikkje, og den må jo gå tur. Jeg går som regel turer på 3-4 kilometer flere ganger om dagen, forteller Knut.
Rullestolen som han fikk tildelt etter amputasjonen, har han ikke brukt.
– Den havnet fort på loftet. I starten brukte jeg krykker, og nå går jeg med en stokk. Jeg får stadig kommentarer om at jeg går bra, jeg synes jo ikke det selv, men jeg holder meg i gang, sier den spreke 59-åringen.
Lære å gå på nytt
Det som er avgjørende for å kunne få en god gangfunksjon med protese, er at man kommer raskt i gang med opptreningen, og ikke minst: Går mye.
– Det var som å lære å gå på nytt, sier Knut.
– Knut bare går og går, han er en råtass rett og slett. Det synes jeg er utrolig hyggelig å se, at hjelpemidlene jeg er med og lager, blir brukt så mye, sier Atle Ivar Karlsen, som er Knut sin faste ortopediingeniør ved OCH Ortopedi Østfold.
Med jevne mellomrom kommer Knut innom klinikken på Grålum for å få tilpasset hylsa og resten av protesen.
– Vi jakter tideler, det er alltid små justeringer og forbedringer som kan gjøres, sier Atle.
For en som er amputert helt fra hofta og ned, må protesen festes med et belte rundt den andre hofta. Det er viktig at det sitter godt, slik at protesen er funksjonell.
– Det er veldig vanlig at volumet endres, slik at hylsa blir for stor, forklarer ortopediingeniøren.
Siden Knut er en så aktiv protesebruker, har han fått en tilsvarende avansert protese. Han har blant annet datastyrt kne, med tilhørende app på telefonen.
Det datastyrte kneet Knut bruker heter Rheo knee XC, og vil etter tids bruk «lære» seg gangmønsteret til brukeren. For eksempel at det automatisk tilpasser seg hvis Knut skal gå i trapper eller ujevnt terreng.
– Et datastyrt kne kan være helt supert for en person som er så aktiv som Knut. Men det passer ikke for alle. Én av ulempene er nemlig at det blir ganske tungt, på grunn av alle komponentene som må være der. Knut hadde tidligere en annen type protese, som var tyngre. Da klarte han ikke å gå så mye – og da fungerte det ikke etter hensikten, sier Atle.
Måtte slutte i snekkerjobben
Frem til kreftoperasjonen jobbet Knut som snekker og arbeidsleder, og det var planen at han skulle tilbake i jobb.
– Jeg prøvde å jobbe, men det viste seg at det gikk for sakte. Det fungerte rett og slett ikke på arbeidsplassen. Men jeg holder jo på litt forskjellig hjemme, da, både i huset og hagen.
Knut kjører også bil, og tok på eget initiativ oppkjøring til førerkortet en gang til. Med automatgir går det veldig bra å kjøre selv om det ene beinet mangler.
I ettertid synes han det er litt rart at ingen spurte om dette med førerkort – det er jo også en viktig del av å komme tilbake til hverdagen.
– Jeg ville være på den sikre siden, derfor kjørte jeg opp på nytt, forteller han.
Sånn ellers er livet og hverdagen som før. Knut er en rastløs type som ikke liker å sitte i ro, så han må ha noe å holde på med.
– Det som er vanskelig er hvis det er skrått terreng, og jeg har selvfølgelig en skrå hage… Trapper er også en utfordring, da må jeg ta ett og ett trinn. Men ellers går det bra, sier den positive 59-åringen.
