TEKST: BJØRNHILD FJELD – FOTO: TORE FJELD
24 år gamle Helle Sofie Sagøy konkurrerer i verdenstoppen i para-badminton.
HUN HÅPER EN SPESIALTILPASSET SPORTSPROTESE SKAL FØRE HENNE ENDA NÆRMERE MÅLET OM EN MEDALJE I PARALYMPICS.
– Jeg nektet å få sportsprotese, skulle ikke ha noen «robotfot». Så første gang jeg fikk «blade» var i 2018, forteller 24-åringen som er Norges beste utøver i para-badminton.
Vent litt, badminton, er ikke det sånn vi spiller i hagen om sommeren?
– Konkurranse-badminton er noe helt annet, det kan ikke sammenlignes. Det er en tøff idrett som krever teknikk, taktikk, styrke og fart – og ikke minst veldig mye trening, sier Helle Sofie.
Drømmer om Paralympics-medalje
Opp gjennom oppveksten prøvde hun ulike idretter, blant annet fotball, men det var i badminton hun skjønte at hun kunne bli skikkelig god.
– I 2013 konkurrerte jeg for første gang i para-badminton i en internasjonal turnering. Da var jeg 15 år gammel, forteller hun.
Og etter det har det bokstavelig talt gått slag i slag. Hun er verdensmester to ganger og i 2021 deltok hun i Paralympics i Tokyo. Drømmen var medalje, men det endte med en 4. plass. Det neste store målet er Paralympics i Paris i 2024.
Badminton-miljøet i Norge er ikke veldig stort, og parabadminton er enda mindre. Det er kun Helle Sofie som er satsende para-utøver i Norge, og i 2020 valgte hun å flytte til Kristiansand, som har Norges største og beste badminton-miljø. Her trener hun 8 økter i uka, i tillegg til å studere ved siden av. Men det er badminton som er hennes hovedfokus.
– Tokyo ga mersmak, selv om det var overveldende å delta i et så stort mesterskap, sier hun.
Som toppidrettsutøver vet Helle Sofie at små detaljer kan gjøre stor forskjell. Hun har derfor lært seg å like «robotfoten» litt bedre.
– En idrettsprotese er som en fjær, det gir respons mot underlaget, forklarer hun.
Noen ganger i året er Helle Sofie inne på klinikken til OCH Ortopedi på Helsfyr i Oslo for å få tilpasset protesen.
– Helle Sofies protese er uten tvil den mest krevende å jobbe med, men samtidig er det veldig interessant å skulle tilpasse en protese til en toppidrettsutøver. Vi jobber mye sammen for å justere og prøve, slik at resultatet blir så bra som mulig, sier Irene Pedersen, som er ortopediingeniør ved OCH Ortopedi.
Badminton er en idrett der utøveren skal bevege seg mye fra side til side, og fotarbeidet er viktig. Dette stiller andre krav til protesen enn for eksempel en utøver som løper.
– Protesen er en del av kroppen min. Det er utrolig viktig at den sitter perfekt, sier Helle Sofie.
– Vi jakter hele tiden på «den perfekte passform». Det som er fint med å jobbe med Helle Sofie, er at hun er veldig konkret i sine tilbakemeldinger, supplerer Irene.
Som nevnt er ikke badminton noen stor idrett i norsk sammenheng, noe Helle Sofie gjerne skulle sett at ble annerledes.
– Det er en tøff og krevende idrett, men som også gir mye glede og mestring. For å bli god må du bare øve, øve, øve, sier hun.
Helt siden hun var barn har hun vært opptatt av å klare det samme som andre, og har ikke latt protesen hindre henne i å være aktiv.
– Jeg ville ikke være spesiell, jeg ville være som de andre, få til det samme. Når jeg konkurrerer i Norge stiller jeg i vanlig klasse, det går helt fint, sier Helle Sofie.
Dysmeli er en samlebetegnelse på alle medfødte tilstander hvor armer og/eller ben ikke er utviklet som vanlig, for eksempel at det mangler en fot eller hånd. Hvert år blir det født cirka 20 barn med dysmeli.
