Hvordan mestre ditt nye liv med protese?

«Må jeg gå i joggebukse resten av livet?» Hverdagen som protesebruker blir ofte annerledes enn du hadde sett for deg – men OCH Ortopedi har et tilbud som kan gjøre den litt enklere.

Tekst: Bjørnhild Fjeld / Foto: Tore Fjeld

 

Den dagen du skrives ut fra rehabiliteringsoppholdet er du topp motivert til å begynne på ditt nye liv som protesebruker. Du skal bli den beste protesebrukeren noen gang!

Men – så var det ikke så enkelt likevel. For hvem skulle ha trodd at det skulle være så vanskelig å kunne kle på seg en bukse? Må jeg gå resten av livet i joggebukse?

Den vanskelige hjemmebanen

– Utfordringene kommer som regel når du kommer hjem og skal klare deg på egen hånd med en protese som du ennå ikke har blitt vant til å bruke, sier Linn Ottem-Frydenberg, ortopediingeniør ved OCH Ortopedi sin klinikk på Helsfyr i Oslo.

Den første tiden etter at du har gjennomgått en amputasjon, blir du sluset gjennom helsevesenets behandlingstilbud. Du er først på sykehuset der amputasjonen skjer, og følges tett opp av leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre faggrupper. Deretter blir du sendt til en rehabiliteringsinstitusjon der du kan fokusere fullt og helt på opptrening – fra morgen til kveld.

Når du blir sendt hjem fra rehabilitering skal du i teorien være ferdig rehabilitert, det føles bare ikke sånn. Og det er ikke så rart – hvis du har gått på dine egne bein hele livet, er det uvant å plutselig skulle forholde seg til en protese som overhodet ikke fungerer som et «vanlig» bein.

– Det å lære å bruke en protese er som å lære å gå på nytt. I begynnelsen kan det føles som å gå på stylter. Du må trene balanse, koordinasjon og styrke for å få dette hjelpemiddelet til å fungere, sier fysioterapeut Vegar Hjermundrud, som har jobbet i mange år med amputerte på Akershus Universitetssykehus og for tiden tar doktorgrad om beinamputerte.

Flere fag jobber sammen

Ortopediingeniør Ottem-Frydenberg har erfart at det ikke hjelper så mye med en «perfekt» protese, dersom pasienten ikke klarer å bruke den riktig. Men hvordan nå målet om å bli en god protesebruker?

For å hjelpe til med dette har OCH Ortopedi etablert et ekstra oppfølgingstilbud der flere fagpersoner bidrar til at du kommer deg videre i prosessen.

– Første gang en ny protesebruker kommer til kontroll på klinikken, setter vi opp en time hos vårt tverrfaglige team. Dette teamet består av en ortopediingeniør og en fysioterapeut, som sammen med pasienten finner ut av hvordan protesen kan fungere bedre, sier ortopediingeniøren.

Hun anbefaler at du får time hos det tverrfaglige teamet minst en gang i året, i tillegg til de vanlige kontrollene på klinikken.

Fysioterapeut Hjermundrud mener det er en stor fordel at både nyamputerte og mer erfarne protesebrukere at de blir fulgt opp av det tverrfaglige proteseteamet.

– Det blir som å se en fotballkamp med en-kameraproduksjon, sammenlignet med at det er flere kameraer som filmer fra alle mulige vinkler. Flere øyne vil se andre ting, og gi en bedre oversikt over helheten, sier han.

Får gjort tilpasninger – der og da

Fysioterapeuten er ekspert på bevegelse, mens ortopediingeniøren kan mye om hvordan en protese fungerer. Hvis man setter disse to faggruppene sammen, blir resultatet ofte mye bedre enn om pasienten møter fysioterapeuten og ortopediingeniøren hver for seg.

En typisk situasjon er at fysioterapeuten veileder protesebrukeren i en gangbane. Han gir råd om hvordan pasienten kan bevege seg slik at gangen blir mest mulig naturlig. Men så viser det seg at det trengs en liten justering i protesen, for å få til en optimal gange. Kanskje det er noe med vinkelen på ankelleddet, eller lengden på protesen er feil?

Da er det utrolig praktisk at ortopediingeniøren også er der og kan gjøre de justeringene som trengs – med en gang og ikke noen uker etterpå.

– De protesekomponentene som er valgt, sier noe om hvordan situasjonen var for den amputerte på det tidspunktet han eller hun fikk protesen. Men kroppen forandrer seg, spesielt i begynnelsen. Beinstumpen blir mindre, eller personen går opp eller ned i vekt, sier Ottem-Frydenberg.

Forebygger andre helseplager

– Det å lære å bruke en protese riktig slik at du får en mer symmetrisk gange, forebygger mange andre helseplager. For eksempel ryggsmerter eller slitasje i det friske beinet. Det er mange protesebrukere som halter eller går veldig bredbent, eller som ikke klarer å gå så fort som de ønsker. Det estetiske er også viktig, du ønsker gjerne ikke at alle skal legge merke til at du «går rart», sier Hjermundrud.

Mens fysioterapeuten har fokus på kroppen, har ortopediingeniøren stor kunnskap om hvordan en protese fungerer, og hva som er mulig å få til med denne.

– Det er lettere for meg å justere på protesen når jeg ser med egne øyne hvordan brukeren utfører øvelsene sammen med fysioterapeuten, sier Ottem-Frydenberg.

 

Hjelpe deg å nå dine mål

Målet til det tverrfaglige teamet er at du som protesebruker skal få best mulig funksjon – og hjelp til å nå dine egne mål. For noen kan det være å klare å gå tur i skogen, mens for andre er det å bruke protesen innenfor husets fire vegger er et stort fremskritt.