Jakten på godfølelsen

2020_10_26_3090-d7456d2d

Mens protesebrukeren Johannes sitter i stolen og drikker kaffe, jobber ortopediingeniør Hanne Kristin og ortopeditekniker Henrik intenst med å gjøre ham klar til elgjakta igjen. I løpet av et par timer støper de en ny protesehylse, rett på Johannes sin kropp.

Tekst: Bjørnhild Fjeld / Foto: Tore Fjeld

– På en skala fra 1 til 10 vil jeg gi denne 9+!

Hotellsjef Johannes Nermo (52) fra Øyer tar sine første skritt med ny protese i gangen på OCH Ortopedi på Lillehammer.

– Her får jeg godfølelsen, denne sitter rett og slett utrolig bra, sier Johannes, som har mistet tellingen på hvor mange protesehylser han har brukt siden amputasjonen 25. juni 2019.

– Det er helt vanlig for nyamputerte at stumpen skrumper inn og blir mindre. Dermed må vi lage ny protesehylse ganske ofte for at protesen skal fungere optimalt for brukeren, sier ortopediingeniør Hanne Kristin Hårstadhaugen.

Støpes rett på kroppen

På OCH Ortopedi jobber ortopediingeniøren i team med ortopeditekniker Henrik Pettersson med å støpe nye protesehylser etter Direct Socket-metoden (DS). Pasienten sitter i en stol og ser på at den nye protesen lages, formet direkte på kroppen.

– Vi bruker et to-komponents materiale som herder fort, forklarer Henrik, som synes det er veldig interessant å jobbe så tett på ortopediingeniøren og ikke minst pasienten som skal ha protesen.

– Jeg kan se med egne øyne hvordan hjelpemidlene jeg lager, fungerer til den enkelte, sier han.

Ofte skal det bare litt sliping og småjusteringer til for å få den nye protesen til å sitte som den skal – og protesebrukeren kan gå ut i verden og gjøre andre ting.

Fungerer godt på nyamputerte

Hanne Kristins erfaring er at Direct Socket-metoden fungerer spesielt godt på nyamputerte.

– I begynnelsen vil stumpen ofte forandre seg mye i løpet av kort tid. Hvis vi bruker tradisjonell metode med å ta mål og lage gipsavstøpning, kan det hende at protesen ikke passer når pasienten kommer tilbake etter noen uker. Fordelen med DS er at protesen er ferdig der og da, og pasienten kan begynne å bruke den med en gang, forklarer hun.

Det er ikke alle denne metoden passer for, for eksempel hvis det må gjøres mange tilpasninger for å kompensere for feilstillinger. Men for veldig mange er DS en god og effektiv metode for å lage proteser, som gir et godt resultat for pasienten.

Kommer raskt på beina

Det å komme raskt på beina igjen er alfa og omega for å bli en «god» protesebruker. Johannes bruker mye tid på trening for å kunne leve det aktive livet han ønsker. Det er timer hos fysioterapeut, sykling, gåturer og naturligvis elgjakt.

– Jeg er litt stolt over at jeg nå er den sprekeste på jaktlaget, sier han.

Tidligere var han en ivrig skikjører, så vinterens mål er å komme på ski igjen.

– Jeg kan jo ikke drive hotell i Hafjell uten å stå på ski. Så det er neste milepæl, sier han.

Bakgrunnen for at han måtte amputere beinet var en blodforgiftning for noen år siden.

– Jeg brakk ryggen på ski i 1996, og som en følge av dette hadde jeg redusert følelse i høyre bein. På en jakttur gikk jeg rundt med en stein i skoen som jeg ikke kjente. Dette førte til en infeksjon og blodforgiftning. Jeg reddet beinet i første omgang, men jeg hadde store smerter i fire år. Da orket jeg ikke å gå rundt grøten lenger, men spurte rett ut om det ville hjelpe å amputere foten, forteller Johannes.

Med unntak av tiden han var på rehabilitering etter amputasjonen, har han vært på beina som travel hotellsjef i Øyer.

– Protesen er på fra morgen til kveld. Det er mye gåing i min jobb, så jeg får mine 10 000 skritt om dagen, sier han.

Betjener hele Innlandet

De har begge yrker folk flest ikke vet så mye om – ortopeditekniker Henrik og ortopediingeniør Hanne Kristin. Sammen med de andre medarbeiderne på OCH Ortopedi på Lillehammer, jobber de hver dag med å gjøre livet lettere for brukere fra hele Innlandet.

Mens det på en større klinikk er mer spesialisert, får de her bryne seg på mange ulike utfordringer innen det ortopediske faget. Det er alt fra fotsenger, via ortoser til proteser – og alt krever individuell tilpasning til hver enkelt pasient.

– Det var et slikt sted jeg drømt om å jobbe da jeg tok utdanningen, sier Henrik, som opprinnelig er fra Sverige.

Det å være ortopeditekniker er fremfor alt et håndverk, der de jobber med ulike materialer og teknikker. At ny teknologi som for eksempel DS-proteser endrer måten de jobber på, synes han er spennende.

– Jeg brenner for å lage hjelpemidler som gjør hverdagen bedre for pasientene.

FAKTABOKS:

Slik lages en protesehylse

* En protesehylse er «bindeleddet» mellom amputasjonsstumpen og selve protesen. Det er viktig at denne sitter godt, slik at protesen har best mulig funksjon og føles trygg og behagelig for brukeren.

* Med Direct Socket-metoden formes protesehylsen direkte på amputasjonsstumpen, mens pasienten sitter i en behandlingsstol. Protesehylsen lages av en to-komponents herdeplast som sammen med armeringsmateriale av glassfiber eller basalt (vulkansk bergart) herder raskt.

* Direct Socket-metoden er utviklet av islandske Anton Johannesson, ansatte i firmaet Össur som er verdensledende på protesedeler. OCH ortopedi er i dag eid av Össur, og har som den eneste ortopediske klinikken i Norge brukt metoden i over fem år til leggproteser, og de siste fire årene også til lårproteser.