Livsglede med løpeprotese

Drømmer du også om å bli en «blade-runner»? For Kenneth Heggdal (25) gjorde løpeprotesen at han kunne fortsette å være fysisk aktiv og drive idrett etter at han måtte amputere høyrebeinet som 16-åring.

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld
Kenneth har funnet seg godt til rette i friidrettsklubben SK Vidar, og har deltatt i flere stevner denne sesongen.

– En vanlig «hverdagsprotese» fungerer helt fint i dagliglivet. Men hvis jeg skal løpe eller drive med annen idrett, er det en stor fordel å bruke en protese med en løpefot. Den gir bedre respons mot underlaget, og gjør at jeg får en mer naturlig løpebevegelse, sier Kenneth, som til daglig jobber som ortopediingeniør hos OCH Ortopedi.

Amputert etter motorsykkelulykke

Etter en motorsykkelulykke i 2012 måtte han lære seg å gå på nytt med protese. Ganske snart kom også ønsket om å kunne løpe igjen. Kenneth har alltid likt å være fysisk aktiv, og har spilt både fotball og innebandy. Ortopediingeniøren foreslo at han kunne få en løpeprotese.

– Det har betydd utrolig mye for livskvaliteten min å ha mulighet til å kunne løpe og være i fysisk aktivitet, sier han.

For mange vil det være mulig å løpe eller jogge også med en vanlig protesefot. Men dette er en stor belastning for amputasjonsstumpen, og det er protesen som setter grensene for hvor fort eller langt man kan løpe. Med en spesialtilpasset løpeprotese kan man i større grad løpe så langt og fort man ønsker – alene eller sammen med venner.

Med den spesialtilpassede sprint-protesen kan Kenneth gi sitt beste på 100 meter.

Oppdaget baneløping

For noen måneder siden «oppdaget» Kenneth også at han hadde et annet talent, nemlig løping på friidrettsbane.

– Jeg prøvde meg på løpebanen første gang i desember 2020, og jeg ble fort litt «hekta». Nå trener jeg seks ganger i uka, for det meste sammen med en kamerat som også er beinamputert, sier Kenneth.

Første gang han stilte til start i en konkurranse, klarte han kvalifiseringskravet til NM på 100 meter. Persen på 200 meter holder også for å kunne delta i EM, dersom han skulle ønske det.

– Jeg tar ett steg av gangen. Nå først blir det NM, så får vi se hvordan det utvikler seg, sier Kenneth.

Som para-utøver kan han stille til start på 100 meter og 1500 meter i NM i friidrett. I EM og andre internasjonale mesterskap er det 100 meter og 200 meter som står på konkurranseprogrammet i klassen for beinamputerte.

– Når jeg løper sprint bruker jeg en spesiell sprintfot, som gir utrolig bra løpsfølelse. Sammenlignet med den andre løpefoten er det som å ha på gode sko i stedet for gummistøvler. Men den egner seg ikke så godt til lengre løp, jeg blir fort sliten av å bruke den, forklarer Kenneth.

Man bruker ikke sko på en løpeprotese – den er ferdig utstyrt med pigger.

Tilgjengelig som aktivitetshjelpemiddel

Det er ikke bare de som skal løpe i konkurranser som kan ha nytte og glede av en løpeprotese. Kenneth vil oppfordre flere til å søke om å få dette som et aktivitetshjelpemiddel.
Dette er en ordning for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Dersom du er eldre enn 26 år, må du betale en egenandel på 10 prosent av kjøpesummen for det aktuelle hjelpemiddelet, eller maks 4000 kroner. For de som er yngre er det ingen egenandel på aktivitetshjelpemidler.