– Livskvaliteten min for tida er helt topp, og det takker jeg disse protesene for, sier Eli Sørlie (58), dobbeltamputert golfentusiast fra Krødsherad ved Norefjell.

Tekst: Bjørnhild Fjeld  –  Foto: Tore Fjeld

For drøye tre år siden fikk Eli blodforgiftning, med det resultatet at begge beina måtte amputeres under knærne, samt fire av fingrene. Da hun våknet opp etter 3 måneder i koma, var hun helt klar på at hun ikke skulle tilbringe resten av livet liggende og sittende – hun skulle gå.

– Jeg kom på Sunnaas sykehus på rehabilitering, der kom jeg i kontakt med en ortopediingeniør fra OCH Ortopedi. Jeg fikk høre at hos dem kunne jeg få støpt proteser direkte på kroppen. «Det vil jeg ha», sa jeg.

Nye proteser på én dag

Eli betegner seg selv som ganske sta, og hun fikk komme til OCH Ortopedi som lager proteser ved hjelp av en metode kalt «Direct Socket» – DS. For pasienten innebærer dette at den nye protesen blir ferdig laget i løpet av én enkelt dag – i stedet for at hun må komme inn flere ganger for å ta mål, prøve protese, nye tilpasninger etc.

– Den tradisjonelle metoden for å lage en protese, er at det tas en gipsavstøpning eller en 3D av amputasjonsstumpen, for å fremstille en kopi av benstumpen. Ut fra denne modellen lages den ferdige protesehylsen, forklarer ortopediingeniør Chris Greenway ved OCH Ortopedi.

De tradisjonelle metodene er tidkrevende. Gips må tørke før man kan støpe på det, og 3D-scanning kan ikke gjøres med trykk mot stumpen. Følgelig må de forandringer som skjer i bløtdelene modelleres inn, før man kan frese ut en modell og komme i gang med støp av hylse.

– Hvis du tar mål og lager gipsavstøpning, må det i de fleste tilfeller justeres likevel, særlig hvis det har gått lang tid mellom målene var tatt og protesehylsen er ferdig. Det betyr at som oftest pasienten må komme igjen flere ganger. DS krever at vi planlegger godt på forhånd, før pasienten kommer, sånn at prosessen med å støpe protesene går smidig, sier Chris.

På pasienter som Eli, som vi kjenner godt og hvor målsetningen med protesene er godt kartlagt, kan vi forberede oss, så hun kan få gjort alt utenom kosmetikk på samme dag.

Det er med andre ord mange vurderinger og arbeidsoppgaver som utføres blant klinikkens medarbeidere , som pasienten ikke «ser» – Direct Socket er på ingen måte noen «hurtigløsning» for å lage proteser. Tidsforbruket for klinikkens medarbeidere reduseres ikke men pasienten sparer total reisetid som følge av færre klinikkbesøk. DS er heller ikke den beste løsningen for alle.

– Har du først prøvd å få proteser laget på denne måten, vil du aldri tilbake til gipsavstøpning, supplerer Eli.

FØRSTE STEG: Det er alltid spennende å se om de nye protesene passer med en gang.

Skulle på beina igjen

Det tok ikke mange ukene fra dobbeltamputerte Eli Sørlie fikk sine første proteser, til hun klarte å gå uten støtte. Som de fleste som har gjennomgått amputasjon, var hun veldig innstilt på at hun skulle på beina igjen. Motivasjonen var på topp.

– Det er en stor fordel at en person som er nyamputert får protese så raskt som mulig og får begynne å lære og gå på nytt så fort som mulig. Hvis ikke er erfaringen at mange blir rullestolbrukere, sier ortopediingeniør Chris.

Etter tre måneder i koma, eller langvarig behandling av diabetiske fotsår som ikke vil gro, som de fleste amputerte gjennomgår, er allmenntilstanden ofte dårlig. Da er det viktig både for kropp og psyke å komme raskt på beina igjen.

– Jeg fikk en rullestol, men den har jeg satt i boden. Jeg bruker protesene hele dagen, det er bare hvis jeg skal gå lange avstander at jeg bruker den elektriske scooter. Jeg er blitt 8 cm lavere og fått to nummer mindre skostørrelse. Ellers er jeg som før, forteller Eli.

– Det er et valg vi har tatt sammen, kortere proteser er mer funksjonelt i forhold til balanse, legger Chris til.

Siden hun er en aktiv protesebruker, er det ekstra viktig at de sitter perfekt, og det er akkurat det som er enklere å få til med DS enn med tradisjonell gipsavstøpning.

Team jobber sammen

Direct Socket-metoden er utviklet av ortopediingeniør med doktorgrad Anton Johannesson, fra Össur Clinics. I sistnevnte inngår OCH Ortopedi sammen med søsterselskapene TeamOlmed i Sverige og Ortos i Danmark samt søsterklinikkene på Island og i Finland med nærmere 700 medarbeidere totalt. Våre ortopediingeniører og ortopediteknikere prioriterer felles faglig kompetanseutvikling på tvers av landegrensene via respektive spesialistgrupper innen proteser, ortoser barn, ortoser voksne, fotens diagnoser og produksjon. OCH ortopedi er den eneste ortopediske klinikken i Norge brukt metoden i over fem år til leggproteser, og de siste fire årene også til lårproteser.

– DS er vårt førstevalg når vi skal lage proteser. For pasienten er det veldig praktisk å kunne få gjort hele prosessen på én dag. Jeg mener også at det har en stor verdi at vi får tilbringe mange timer sammen med pasienten, og dermed blir bedre kjent og lettere kan forstå hva som er behovet for individuell tilpasning av protesene, sier Chris.

En ortopediingeniør og en ortopeditekniker jobber sammen i team gjennom hele prosessen.

– Når jeg er med og ser at protesen tilpasses til den som bruke den, er det mye lettere å forstå hva som eventuelt må justeres. Jeg får en helt annen innsikt i behovet enn når jeg jobber med en avstøpning, uten at jeg har møtt pasienten som skal bruke protesen, sier Håkon Kjærnet som er ortopeditekniker.

Før pasienten kommer til klinikken er alt godt forberedt slik at hele prosessen går veldig smidig og effektivt. Både for ortopediingeniør og ortopeditekniker er det mye jobb i forkant – for hver protesebruker har jo sin unike historie. Men for pasienten er det en stor fordel å kunne gå ut av døra på «nye» bein – i stedet for å bruke flere uker og noen ganger måneder på prøving og tilpasning.

“I løpet av en golfrunde går jeg ofte over 4000 skritt. Det er heller ikke alltid golfballen lander der den skal, da bruker jeg to golfkøller som støtte hvis det er ulendt terreng”

Ivrig golfspiller

Etter at Eli ble dobbeltamputert ble hun overtalt til å begynne med golf. Nå er hun helt bitt av basillen og spiller minst to ganger hver uke. Hun bruker den elektriske scooteren sin til de lange transportetappene, men går også mye for egen maskin.

– I løpet av en golfrunde går jeg ofte over 4000 skritt. Det er heller ikke alltid at golfballen lander der den skal, da bruker jeg to golfkøller som støtte hvis det er ulendt terreng, sier hun.

De aller fleste protesebrukere må inn på klinikken for å få ny protesehylse rundt én gang i året, oftere den første tiden etter amputasjon.

De første årene skrumper stumpen inn, slik at du etterhvert sklir lengre ned i hylsen. Det kan også bli gnagsår og andre plager. Det å gå med en protese som ikke passer, er veldig ubehagelig.

Eli Sørlie har fått tilpasset nye proteser 5-6 ganger. Da vi møtte henne var hun inne på klinikken for å få «nytt høyrebein». Stumpen hadde blitt mindre, noe som medførte sår og ubehag da protesen ikke lenger passet perfekt.

– For meg som bor oppunder Norefjell, langt fra nærmeste ortopediklinikk, er det en stor fordel at jeg kan komme hit og være i én dag – og gå ut igjen med ferdige proteser, sier hun.

FORNØYD: Eli Sørlie var på beina igjen kun kort tid etter dobbeltamputasjonen.