Felles innsats for å bevege mennesker
Historien til Leif er et lysende eksempel på godt samarbeid i alle ledd – fra ortopeden på sykehuset som utfører amputasjonen, til den ortopediske klinikken som lager protesen og rehabiliteringsklinikken der pasienten får opptrening. Og så har ikke minst pasienten selv gjort en stor innsats,
– Jeg er i bedre form nå enn det jeg var før ulykken. Jeg har aldri vært noen atlet, men er i grei form, sier Leif, som bruker protesen fra morgen til kveld og i alle aktiviteter.
– Jeg savner naturligvis beinet mitt, men det å oppleve noe sånt kan også være begynnelsen på noe nytt.
Jeg fikk meg en vekker for hva som virkelig betyr noe i livet mitt. Det som ble viktig var å skape meg et best mulig liv, med protesen.
Nå har jeg det helt topp. Jeg kan for eksempel fint gå en tur en time i skogen, være på jobb som musiker og ellers gjøre det jeg har lyst til, sier han.
For OCH Ortopedi i Sarpsborg er det et klart mål at de ikke bare skal lage hjelpemidler, men de skal bevege mennesker. For å få til dette, kreves mer enn at de får en rekvisisjon sendt i posten.
– En rekvisisjon på en protese sier ikke så mye. Det står gjerne navn, adresse, diagnose og at pasienten er amputert på høyre side, over eller under kneet, sier ortopediingeniør Lars Christian Beck.
Vinkork, ikke champagnekork
Aller helst vil han som ortopediingeniør ha et ord med i laget allerede før amputasjonen utføres på sykehuset. For at den nyamputerte pasienten skal kunne begynne å bruke protese så fort som mulig, e
r det en fordel om amputasjonen foretas med et såkalt sagittalt snitt, slik at stumpen blir smalere nederst. Dette gjør at det er lettere å få en protese til å passe, og man kan begynne med protese rett etter at stingene er tatt.
– Enkelt forklart ønsker vi oss en vinkork og ikke en champagnekork, illustrerer Beck.
En vinkork kan som kjent settes tilbake på flasken, det kan ikke en champagnekork. Men selv om «korken» (amputasjonsstumpen) passer til «flasken» (protesen), er ikke prosessen over. For pasienten må jo lære å bruke sitt nye hjelpemiddel. På mange måter blir det som å lære å gå på nytt.
OCH og Bakke samarbeider
Og det er her samarbeidet mellom OCH Ortopedi og rehabiliteringssenteret Unicare Bakke kommer inn.
De fleste som blir amputert, kommer på et 8 til 11 uker langt rehabiliteringsopphold på Bakke etter at de er skrevet ut fra sykehuset.
– Når vi møter pasientene mens de er på Bakke, lærer vi dem å kjenne på en helt annen måte enn hvis de bare kommer til en vanlig time på klinikken. Vi får vite mer om hele mennesket, hvordan livssituasjonen deres er og hva som skal til for at en protese skal fungere for dem. Hva er det de har lyst til å få til med protesen? Noen har som mål å kunne tusle litt rundt i huset, mens andre vil kunne løpe. De ulike tilfellene stiller helt ulike krav til hvilken protese vi skal lage, sier Lars Christian Beck.
Ortopediingeniøren har fast besøksklinikk på Bakke én gang i uken, der han jobber sammen med de ulike faggruppene som bidrar i opptreningen av protesebrukerne.
– Det er veldig nyttig å kunne se hvordan protesen jeg har laget, fungerer i praksis.
Rask leveringstid
Fra synsvinkelen til rehabiliteringsklinikken er det også svært nyttig å ha en ortopedisk klinikk som kan lage hjelpemidler rett i nærheten.
– Det blir ofte bestilt time til å lage protesehylse allerede i forkant av oppholdet på Bakke. Da kan de få protesen og begynne å bruke den etter 3-4 uker. Det er en stor fordel for opptreningen, sier Gitte Hilding, spesialfysioterapeut ved Unicare Bakke.
OCH Ortopedi produserer også som eneste ortopediske klinikk i Norge proteser etter den såkalte Direct Socket (DS) metoden.
Dette innebærer at protesehylsen blir støpt rett på kroppen, med amputasjonsstumpen som en «lest».
– Vi har svært gode erfaringer med at våre pasienter har fått DS-proteser fra OCH.
En protese som blir laget på denne måten vil passe godt med en gang, og pasienten kan ta den i bruk med en gang.
I begynnelsen er det også vanlig at amputasjonsstumpen forandrer seg mye, så det å ha kort produksjonstid er svært viktig for å få en god opptrening, sier Hilding.
