diagnoser

Diagnoser

Med høy kompetanse og noen utvalgte produktløsninger kan vi gi en effektiv behandling slik at du skal ha forutsetninger for et mer aktivt liv.
OCH arbeider på oppdrag fra NAV. Via din leges henvisning gjør vi sammen en behovsanalyse og en vurdering av hvilket tiltak som er det beste alternativet for deg. Målet er at du raskt skal oppnå god funksjon og økt livskvalitet.

Diabetes

Diabetes kan medføre nedsatt følelse og sirkulasjon i føttene. Redusert følelse kan være forbundet med økt risiko for gnag eller sår, og om et sår oppstår kan det ha vanskelig for å gro pga. redusert blodsirkulasjon. Som diabetiker er det derfor viktig at du bruker passende sko og gjerne innleggsåler for å avlaste og fordele trykket så jevnt som mulig under føttene dine. Skoene skal ha riktig volum og de skal ikke kippe eller ha sømmer, pløse eller kanter som gir gnag.

Om det oppstår et sår bør dette avlastes så fort som mulig ved bruk av individuelt tilpassede fotsenger. Ved hjelp av en behandlingssko eller -sandal kan man oppnå ekstra volum for å avlaste trykk og bidra til gunstig bevegelse i leddene i foten.

Ved lett diabetes er det som regel ingen problemer med redusert følelse eller blodsirkulasjon, men det er viktig å bruke gode sko og innleggsåler som et forebyggende tiltak.

Reumatisme

Årsaken til reumatisme er uklar, men kvinner rammes oftere enn menn. Ved reumatisme, reumatiod artritt, oppstår ofte betennelser i leddene i kroppen. Betennelser kan føre til smerte og stivhet. Vanligvis behandles disse gjennom medisinering og går da ofte tilbake, men kan senere oppstå på nytt.

Sko og innleggsåler

For å avlaste og øke forutsetningene for å kunne være aktiv anbefales lette, men stabile sko.

Hvis bevegeligheten i foten er påvirket, hvilket kan oppstå på et senere tidspunkt, anbefales ofte sko med stiv såle for å redusere smertene. For å kunne oppnå stiv såle tilbyr vi sko med innebygd stiv såle. Vi kan også bygge om sko eller så kan en tynn såle i karbonfiber som legges inni skoen være et alternativ.

Ortose

For svake fingre og håndledd kan en ortose støtte og gi smertelindring, f.eks. gjennom støtte for håndledd/tommel slik at du lettere kan gripe. Ved en pågående betennelse kan en hvileortose avlaste og på den måten lindre smerten. Ortose brukes også for å forhindre feilstilling og opprettholde bevegelse i leddene.

Hjerneslag

Hjerneslag er en betegnelse på en skade som har oppstått på grunn av en blodpropp eller blødning i hjernen. Ved slag oppstår oksygenmangel noe som kan føre til at ulike funksjoner i kroppen påvirkes, f.eks. tale, bevegelse og følelse. Hjerneslag kan også kalles hjerneinfarkt, eller bare slag. Symptomene kan variere, men at det rammer den ene siden av kroppen er karakteristisk.

For deg som rammes kan en ortose iblant være til hjelp. F.eks. om din fot er påvirket kan en ortose brukes for å holde foten i riktig posisjon slik at det blir lettere å gå. Ettersom hånden og armen ofte påvirkes kan en ortose forenkle daglige aktiviteter. Ortose brukes også for å forhindre feilstillinger og opprettholde bevegelighet i leddene.

Cerebral Parese (CP)

Cerebral Parese (CP) er en samlebetegnelse på bevegelseshemninger som er forårsaket av en hjerneskade som har inntruffet før 2 års alder. Enten før fødselen, under forløsningen eller senere. Det finnes mange ulike årsaker til CP og graden av bevegelseshemning varierer fra nesten normal funksjon til uttalte funksjonshemninger.  Felles for personer med CP er vanskeligheter med viljestyrte bevegelser og balanse. Dermed er ofte både motoriske ferdigheter og holdning påvirket i ulik grad avhengig av skadens omfang.

Muskelsvakhet såvel som økt spenning (spastisitet) i muskler er vanlig ved CP. Denne ubalansen mellom de musklene som strekker og de som bøyer leddene i kroppen kan føre til leddstivhet (kontraktur) og/eller at leddene får en ugunstig posisjon eller feilstilling.

Ortopediteknisk behandling

Ved CP kan det bli aktuelt å bruke ortoser. Dette er en støtte som settes utenpå kroppen. Ortoser brukes for å påvirke kroppen gjennom å eksempelvis stabilisere ledd, styre leddbevegelser og/eller kompensere for svak eller overdreven muskelaktivitet. Ortoser kan anvendes til både armer, bein og overkropp.

Målsetningen med ortoser er å påvirke og beskytte kroppens ledd og strukturer. De skal også motvirke og forhindre at kontrakturer og/eller feilstillinger oppstår. Samtidig er målet også å bedre ulike funksjoner som å gå, sitte og stå, i tillegg til hånd/armfunksjoner. Vi streber alltid etter å forbedre eller muliggjøre funksjoner og aktiviteter som er relevante for den enkelte og at det skjer i kombinasjon med en belastning som er holdbar på sikt.

Artrose

Brusken i et ledd skal minimere slitasje og friksjon, samt fordele belastningen jevnt på leddflatene. Ved artrose er brusken mellom leddflatene påvirket og slitt. Senere i forløpet kan det også forekomme endringer i benvevet. Symptomene er ofte belastningssmerte, som senere også kan gå over til hvilesmerte. Artrose deles inn i primær og sekundær artrose. Forekomsten av primærartrose er økende.

Sekundær artrose oppstår på grunn av noe som har skjedd tidligere i livet. Det kan være en sykdom, men vanligvis er det en følgetilstand etter et traume eks. et brudd/fraktur, leddbåndskade eller luksasjon. Vanligvis oppstår symptomer først 10-30 år etter skaden. Artrose er en kronisk tilstand og alle leddene i kroppen kan rammes.

En ortose kan brukes for å stabilisere og på den måten redusere smertene ved en kneartrose, hofteartrose eller artrose i tommel. Det finnes også spesielt tilpassede dynamiske ortoser som aktivt korrigerer leddbelastningen, og på den måten avlaster den påvirkede leddflaten for å oppnå smertelindring.

Amputasjoner

Noen ganger kan det være nødvendig å amputere en kroppsdel. Den vanligste grunnen til beinamputasjon i Norge er sår som ikke gror pga. dårlig sirkulasjon. Dette kan skyldes diabetes eller at det er blitt en akutt stopp i blodsirkulasjonen. En amputasjon er ofte den eneste løsningen hvis en kroppsdel er blitt alvorlig skadet i en ulykke. En annen grunn til amputasjon kan være kreft, noe som nesten alltid er årsaken ved amputasjon av bryst/del av bryst.

Uansett årsak til amputasjon, og hvilken kroppsdel det gjelder, bruker de fleste en protese som erstatning. En protese som erstatter en tapt kroppsdel brukes for å muliggjøre aktivitet. Noe som innebærer å kunne belaste eller overføre kraft. En protese kan også anvendes av estetiske hensyn.

Vår kompetanse og samarbeid med andre helseprofesjoner gjør det mulig for deg som amputert å få den beste rehabiliteringen. Hvis du skal amputeres eller allerede er amputert har du sikkert mange spørsmål og tanker. Da er du velkommen til å ta kontakt med oss. Vi kan også hjelpe deg med å komme i kontakt med amputerte som har vært i en lignende situasjon.

Vårt mål er at du så raskt som mulig skal få igjen best mulig funksjon og en høy livskvalitet etter amputasjonen.

Beinprotese

En beinprotese er alltid individuelt utformet og tilpasset etter din kropp. Hvordan protesen skal se ut og hvilke funksjoner den har kommer an på dine unike forutsetninger og aktivitetsnivå. Er du leggamputert betyr det at du fremdeles har kneet ditt, og protesen sitter på leggen din. Er du låramputert eller amputert gjennom kneet går protesehylsen opp på låret, og protesen er utrustet med et kunstig kneledd.

Armprotese

Vårt armproteseteam gir deg den type protese du trenger. Den kan være kosmetisk, myoelektrisk, kroppsdrevet, hybrid, fritidsprotese for spesielle aktiviteter, samt ved behov individuelle proteseløsninger eller greptilpasninger. Vi arbeider aktivt for å utvikle proteseteknikken, og vi er en del av de globale nettverk der utvikling og forskning innen armproteser skjer.